Fremtidens samfunn må bli fryktelig mye smartere enn dagens, og det må alle forholde seg til. Mye blir annerledes og nå går utviklingen veldig fort. Det er bra, for det haster med langt mer bærekraftige løsninger. Heldagskonferansen Smart City Day ble arrangert denne uken på NTNU Gjøvik av IKT Innlandet. Målgruppen var alle som er interessert i å holde seg oppdatert på hvordan disruptiv informasjonsteknologi vil forme morgendagens smarte samfunn.
Deltagerne fikk et godt innblikk i hvordan alle ting rundt oss vil bli koblet til Internett (tingenes internett), hvordan sensorer i alle sammenhenger vil overvåke og samle inn nyttige data og hvordan teknologi som har kunstig intelligens vil prosessere dataene og gi gode råd. Det ble presentert flere caser der man fikk et innblikk i fremtidens smarte applikasjoner, blant annet kundeservice levert av en maskin, og kommunale velferdstjenester. Les mer om konferansen her: http://smartcityday.no/
Befolkningsvekst og forflytning av mennesker inn mot byene gjør at byene i verden stadig vokser. Samtidig øker folks forventninger til egen levestandard, og byene må organiseres på en smartere måte for å være bærekraftige. I Europa motiveres mange byer av utfordringer innen klima og miljø, mens i andre verdensdeler kan det like gjerne være sosial sikkerhet, helse og utdanning som er driverne. Det handler om å skape et bedre liv.
I Norge ønsker vi at det offentlige skal bry seg om oss. Så kanskje blir det slik om ikke lenge at kommunens servicetorg blir utvidet med en chatbot som tar seg av henvendelser fra innbyggerne og veileder dem i alt fra søknad om barnehageplass til felling av trær og avlesing av vannmåler. En chatbot med kognitive ferdigheter som kan lese og forstå innhold, utvikle ekspertise, resonnere seg frem til løsninger og interagere med innbyggerne på en naturlig måte, vil kunne gi alle følelsen av å bli ivaretatt. Om det er veiarbeid på den vanlige ruta til jobb kan man få beskjed om alternative ruter, hvis skolen er stengt pga av ekstremvær får man tilsvarende beskjed.
Den digitale revolusjonen er altomfattende, og vår sosiale fremtid henger sammen med vår digitale fremtid. Det betyr at vi må styrke vår evne til å håndtere den digitale verden. Hvilke teknologiske løsninger er bra for oss, hvilke er ikke bra for oss? Det krever resurser å ta i bruk teknologi på en trygg måte – så hvem er” smartingene”? Er det de med store sosiale nettverk, utdanning og inntekt? Eller kan vi få med alle i utviklingen? Det som er sikkert er at teknologien må kompensere for innbyggernes mangel på kompetanse. Vi kan ikke legge ansvaret for informasjonssikkerheten over på innbyggerne i den smarte byen eller det smarte tettstedet. Vi har behov for innebygd sikkerhet i hele livsløpet til de tjenestene vi utvikler og tar i bruk.
I rapporten “The Norwegian Cyber Security Culture” kommer det frem at både unge og eldre får mangelfull opplæring i Informasjonssikkerhet. Kun 28,4% i aldersgruppen under 20 år og 17,5% av de over 66 år har mottatt opplæring i informasjonssikkerhet de to siste årene. Det sosiale nettverket til de unge og eldre er helt avgjørende for hva de lærer om informasjonssikkerhet. De har liten tilgang på eksperter og lærer mest fra familie og venner i uformelle situasjoner. I takt med digitaliseringen av samfunnet må staten ta større ansvar for opplæring av sine innbyggere, spesielt de unge, eldre og de uten arbeid. Eksempelvis kan digitaliseringen av helsesektoren kreve en form for opplæring i informasjonssikkerhet som er tilpasset brukerne av teknologien.