Politiet i Bergen har avslørt et stort nettverk av overgripere.
NRK meldte denne uke at det så langt er siktet 51 personer i det som er en av Norges største overgrepssaker. Flere arrestasjoner er varslet.
– Sakene er alvorlige. Vi graver i materialet vi har beslaglagt og i kilder på internett. Slik finner vi nye gjerningspersoner og klarer å identifisere fornærmede før sakene blir meldt til politiet, seier påtaleansvarlig Janne Heltne til NRK.
Arbeidet har vært organisert i et prosjekt hvor de ansatte i politiet det siste året har rullet opp flere nettverk av personer som har begått overgrep mot barn, både fysiske overgrep og overgrep over internett. Et stort antall bilder, filmer og chatter er beslaglagt og gjennomgått. Størrelsen på det samlede beslaget er så langt på 150 terabyte med data, og er således et av de største beslagene i norsk historie.
Politiet tror det har en forebyggende effekt å gå ut med informasjon som viser at overgripere blir tatt. Overgripere som er på det mørke nettet ( Darknet) kan bli skremt – forhåpentligvis til å slutte å utføre overgrep, men også at de nå har en visshet om at de kan bli tatt.
NorSIS mener denne saken og resultatet av politiets etterforskning illustrerer hvor viktig det er at politiet håndterer kompleks og omfattende datakriminalitet. Det er også positivt at det norske politiet har et godt internasjonalt samarbeid, samt bruker teknologi og nye metoder for å ta overgripere som bruker nettet til å begå, formidle, skjule og dele alvorlig kriminalitet.
– Det er et banebrytende arbeid det politiet nå har gjennomført i operasjon Dark Room. Dette er et viktig signal til kriminelle elementer om at det ikke er fritt frem selv om man opererer på krypterte nettverk og det vil således også virke forebyggende, sier direktør Peggy S. Heie i NorSIS.
Folk må tenke seg om
P4 Nyhetene melder at de kjenner til minst to saker hvor personer har blitt hengt ut i sosiale medier med navn og bilde som knyttes til “Dark room” – saken. Ifølge politiet er en av mennene ikke knyttet til overgrepsnettverket og mannen har derfor anmeldt uthengingen.
– Min klient er fortvilet og er redd for hvordan dette kan gå utover hans famile, hans barn og ikke minst seg selv, sier advokatfullmektig Nicolai Løland Dolva.
Seniorrådgiver Hans Marius Tessem, i Norsk senter for informasjonssikring, oppfordrer folk til å beholde roen og ikke henge ut personer i forbindelse med overgrepssaken.
– Slike uthenginger med navn og bilde er veldig problematiske. Det er politiets oppgave å dømme, ikke folk flest. Her må man også tenke på familie og barn som blir rammet. Jeg tror ikke folk skjønner hvor hardt dette kan ramme, sier Tessem.
Når slike uthenginger er publisert i sosiale medier, er det ikke enkelt å slette dem.
– Det kan dessverre være veldig vanskelig å fjerne slikt, og dermed kan det også bli en etablert sannhet, selv om det skulle vise seg å være feil. Så dette kan ødelegge liv, sier Tessem.
Det er det norske rettsvesenet som dømmer – ikke den digitale gapestokken
NRK melder også om en Facebook-side hvor angivelig overgrepsdømte blir lagt ut med fullt identifiserbare navn, bilde, alder, hvor de kommer fra og med referanser fra dommene. Per 24. november er det 3111 personer som har klikket «like» på siden – de aller fleste av disse har klikket etter at Dark Room-saken ble kjent søndag. Advokat Odd Rune Torstrup reagerer sterkt på siden.
– Det er galt fordi en overhodet ikke har kontroll på opplysningene som legges inn. I tillegg bryter det med grunnleggende personvernhensyn, sier han.
NRK har intervjuet administratoren av Facebook-siden. Vedkommende ønsker ikke å stå fram med navn, men sier at de som står bak er vanlige, lovlydige familiefedre med et sterkt ønske om å verne om barna sine.
– Hovedgrunnen til at vi gjør dette er at vi ønsker vern for barna etter at gjerningsmannen er løslatt. Samtidig ønsker vi å rette fokus på hvor stort omfanget av barneovergrep er, sier administratoren til NRK.
Administratoren sier de kontakter ofrene eller familiemedlemmer i de ulike sakene, og at de ikke publiserer før de har gitt sin godkjenning.
– Vi er innforstått med at dette er straffbart og vet vi risikerer mye. Men det blir gjort for lite for å verne barna, derfor må noen ta kampen.
På spørsmål fra NRK om de har tillit til rettsvesenet, svarer administratoren, – Overhodet ikke. Det er altfor lave strafferammer for voldtekter og seksuelle overgrep mot barn.
Kommunikasjonssjef i Kripos, Anne Bye Sandal sier til NRK at det er det norske rettsvesenet som dømmer – ikke den digitale gapestokken.
– Fremgangsmåtene disse sidene eller personene bruker for å innhente informasjon kan være ulovlige, og gjør at det de finner ikke kan brukes i en eventuell senere rettssak, sier hun.
Kripos synes det er viktig og bra at mange engasjerer seg i tematikken, men oppfordrer alle til heller å tipse Kripos, for å sikre at dette blir håndtert på en grundig og sikker måte.
Kilder:
Radio intervju med Hans Marius Tessem, seniorrådgiver i NorSIS og leder av Slettmeg.no.
På Slettmeg.no finner du oversikt over lover og rettigheter som gjelder ved publisering på nett, både hva du har lov til å publisere og hva du kan kreve at skal slettes.