ID-tyveri skjer oftest i forbindelse med netthandel, men ID-tyveri i sosiale medier er noe stadig flere opplever. Det viser en fersk spørreundersøkelse.
For ellevte gang har NorSIS og Skatteetaten gjennomført ID-tyveriundersøkelsen*. Den viser at antall nordmenn som oppgir at de har blitt utsatt for identitetstyveri den siste toårsperioden er på 3,4 prosent. Det tilsvarer rundt 150 000 personer.
– Det er altfor mange som får sin identitet misbrukt. For de som rammes så oppleves det ofte som ekstremt belastende, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner Holm.
– Dette er nok en bekreftelse på at altfor mange mennesker opplever identitetstyveri. I dag er det for enkelt å kjøpe varer og tjenester i andres navn. Dette er et problem for oss som samfunn, og det skaper utrygghet hos den som utsettes for identitetstyveri. Mer ustrakt bruk av nasjonale ID-kort er blant tiltakene som kan redusere problemet, sier Marianne Henriksen, fagdirektør for ID-forvaltning i Skatteetaten.
Det er ingen signifikant endring fra i fjor i antallet som opplever at de er rammet.
– Det som er positivt er at antallet ikke har økt gjennom en pandemiperiode hvor de fleste har hatt en økt bruk av digitale tjenester og løpt en økt risiko for å bli utsatt for ID-tyveri, sier Reiner Holm.
Flest tilfeller relatert til netthandel, men ID-misbruk i sosiale medier vokser mest
Ifølge undersøkelsen rammer ID-tyveri menn og kvinner i alle aldre likt. Den vanligste formen for misbruk av andres identitet er å kjøpe en vare eller tilsvarende i deres navn (38 %). Det nest vanligste er at noen andre har utgitt seg for å være noen andre på sosiale medier – enten for å sverte eller å svindle venner/ andre (29 %).
– Mens antallet nordmenn som har fått sin identitet misbrukt i forbindelse med netthandel er relativt uendret, har det vært en økning blant dem som har fått sin identitet stjålet og misbrukt i sosiale medier. Spesielt sikring av brukerkontoer ved bruk av totrinnspålogging, men også å være bevisst på hvor du legger igjen personopplysninger, kan redusere risikoen for å bli utsatt for dette, sier Reiner Holm.
Nasjonalt ID-kort og mer bevisst holdning vil redusere antallet ID-tyveri
Det er behov for flere tiltak for å redusere omfanget av ID-tyveri. Mer bevissthet rundt risikoen for ID-tyveri og mer utstrakt bruk av nasjonale ID-kort er noen av tiltakene Skatteetaten og NorSIS trekker frem.
– Nasjonale ID-kort gis per i dag bare til norske statsborgere. Dersom alle som er registrert i Folkeregisteret kan få et nasjonalt ID-kort, åpner det opp for at flere samfunnsaktører kan legge nasjonalt ID-kort til grunn som bekreftelse på sikker identitet, sier Henriksen i Skatteetaten.
Nasjonalt ID-kort er et sikkert ID-bevis fordi biometriske opplysninger om deg, knyttes opp mot identifikasjonsnummeret og akkurat dine opplysninger i Folkeregisteret.
–Denne knytningen gjør at man med større sikkerhet vet hvem som er hvem og det blir vanskeligere å bruke falsk og fiktiv identitet ved kjøpe av varer og tjenester, både på netthandel og i fysisk butikk. I tillegg vil flere få et bevisst forhold til å beskytte egen identitet, sier Henriksen i Skatteetaten.
Flere positive til biometri for sikker identifisering
I undersøkelsen oppgir nå også flere enn tidligere at de er positive til bruk av såkalte biometriske data, som ansiktsfoto, for å sikre deres folkeregistrerte opplysninger.
– En mulig løsning vi ser nærmere på er å kunne bruke biometri for å lage en sikker kobling mellom deg og ditt folkeregistrerte fødsels- eller d-nummer, din digitale identitet og ditt ID-kort. Det sikrer at man handler med rett person, , sier Henriksen.
5 fakta og tips for å forebygge ID-tyveri:
- 1 av 3 nordmenn er ikke bevisst på hvor mange kort og personopplysninger de har med seg i lommebok og vesker. Summen av informasjon om deg som du mister kontroll på kan misbrukes til å stjele din identitet.
- 3 av 10 nordmenn sier de ikke bruker totrinnsbekreftelse eller er bevisste på sterke og ulike passord. Husk at dette er et viktig verktøy for å hindre at kriminelle får tilgang til, eller tar over din epostkonto
- 1 av 4 nordmenn sjekker ikke gjenpartsbrev ved kredittsjekk. Dette kan være et tidlig tegn på at noen benytter din id for å ta opp lån.
- 3 av 4 nordmenn har ikke digital postkasse. Bruk av digitale postbokser som digipost, avtalegiro og e-faktura, gjør at sjansen for at noen stjeler personopplysninger fra din fysiske postkasse er langt mindre.
- 2 av 10 nordmenn legger igjen personopplysninger på sider de kommer til etter lenkeklikk i e-post, SMS, sosiale medier eller andre kilder. Aldri oppgi personlig informasjon til ukjente over e-post uten at det er du selv som har startet prosessen
* Den landsomfattende undersøkelsen er utført av Respons Analyse for NorSIS og Skatteetaten i perioden 5.-10. januar 2022. Det ble i alt gjennomført 1000 telefonintervjuer av et representativt utvalg av befolkningen over 18 år. Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 2-3 prosentpoeng for hovedfrekvensene.