Ny lov om Etterretningstjenesten er denne uken sendt ut på høring. Lovforslaget inkluderer det "digitale grenseforsvaret" som ble lansert for halvannet år siden.
“Digitalt grenseforsvar” skapte mye diskusjon da det ble lansert for 1,5år siden. I det framlagte lovforslaget omtales det som “tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende kommunikasjon”. Forslaget innebærer at det gis anledning til å lagre såkalt metadata, dvs. informasjon om hvem som kommuniserer med hvem og når, i inntil 18 måneder uavhenging av innholdet i kommunikasjonen. Etterretningstjenesten kan også gjennom å søke om rettskjennelser fra en domstol, få tilgang til innholdet i kommunikasjonen.
Forslaget legger opp til at all kommunikasjon med en utenlandsk person eller utenlandsk institusjon skal kunne lagres. Alt annet, dvs kommunikasjon som foregår innenfor landets grenser eller mellom norske statsborgere, skal slettes så langt det er mulig.I praksis vil det være vanskelig å unngå at en del slik informasjon lagres, da mange nordmenn er brukere på utenlandske tjenester som for eksempel Facebook og Google.
Forslaget om “digitalt grenseforsvar” var kontroversielt da det ble lansert. Det utkastet som nå er ute til høring vil nok også skape stor debatt, spesielt med tanke på de personvernmessige konsekvensene forslaget kan ha. Retten til “respekt for privatliv og familieliv” er nedfelt i Grunnloven, og mange vil nok se på forslaget som en innskrenking av denne retten. Samtidig vil andre hevde at tiltaket er nødvendig for å kunne opprettholde sikkerhet og trygghet for norske borgere og virksomheter.
Høringsutkastet legger til grunn at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjenestene i Norge (EOS-utvalget) skal være ansvarlig for kontroll med aktiviteten.
NorSIS er høringsinstans for lovforslaget.
Høringsbrev og høringsnotat ligger tilgjengelig på regjeringen.no.
Høringsfristen er 12.februar 2019