NorSIS publiserer den fjerde rapporten om Nordmann og digital sikkerhetskultur.
Innledning
Det norske samfunnet har kommet langt i digitaliseringen. Vi er blant de fremste i verden med å ta i bruk digitale løsninger, og de digitale løsningene blir stadig bedre integrert med hverandre. Denne utviklingen gir også nye muligheter for trusselaktørene som bruker nettet.
Mennesket er en viktig del av digitaliseringen. I denne sammenhengen kan vi ikke skille teknologi og mennesker. Mennesker har nesten alltid en plass i risiko- og årsakskjedene. I tillegg er det som regel mennesker som opplever konsekvensene når teknologien brukes til, eller rammes av, kriminell aktivitet.
NorSIS mener derfor det er viktig å bygge kunnskap om hvordan mennesket møter teknologien, og hvordan digitale trusler påvirker menneskenes holdninger til teknologien. Digital sikkerhetskultur er samfunnets felles verdier, holdninger, normer, kunnskaper og handlinger om det å kunne ta del i et digitalisert samfunn på en trygg måte.
Gjennom kunnskap om befolkningens digitale sikkerhetskultur vil man målrettet kunne arbeide med tiltak som øker menneskets robusthet mot digitale trusler, og som bidrar til at samfunnet i sin helhet blir mindre sårbart.
Rapporten
Når NorSIS nå legger fram den fjerde rapporten om nordmenn og digital sikkerhetskultur, er det med en erkjennelse av at man ikke vi se drastiske endringer i den digitale sikkerhetskulturen fra et år til et annet. Men når man over tid kan se utvikling, både positiv og negativ, vil det kunne gi grunnlag for å justere hvordan man arbeider med området.
Årets rapport viser både positive og negative trender. Nordmenn er mer bekymret for sitt digitale liv, og flere mener de utsetter seg selv for risiko på nett nå enn i 2015. Antallet som forbinder bruk av offentlige tjenester på nett med høy risiko øker også. I 2015 svarte 13% at de i ganske stor eller svært stor grad forbinder slik bruk med høy risiko, mens det i 2019 er 23% som svarer det samme.
Tillit til de digitale løsningene er en nøkkelfaktor for at samfunnet skal lykkes med digitaliseringen. Dessverre ser vi fra årets rapport at andelen i befolkningen som ikke har tillit til at myndigheten sikrer informasjon om borgerne tilstrekkelig er stabil på i overkant av 30%. Samtidig sier kun 44% at de tror Politiet vil kunne hjelpe dem dersom de blir utsatt for datakriminalitet. Dette er tall som bør bekymre myndighetene, og viser at det er stort behov for en stor og god satsning på politiets Cyber Crime Center som ble etablert i år.
En økende bekymring rundt bruk av digitale tjenester kan skyldes at man i samfunnet har hatt fokus på å fremme kunnskap om truslene som man står overfor i sin digitale hverdag. At det de siste årene har vært flere medieoppslag om bedrifter og enkeltpersoner som er rammet av datakriminalitet vil nok også påvirke befolkningens risiko-oppfattelse. Det som kan være med på å redusere befolkningens bekymring er opplysning og kunnskap om hvordan man kan gjenkjenne digital kriminalitet, og hvordan digitale tjenester benyttes på en trygg måte. Her må nok NorSIS og de øvrige aktørene i sikkerhetsmiljøet erkjenne at vi ikke har vært flinke nok. Informasjon om trusler og sårbarheter overskygger den informasjonen som kommer om hvordan man skal navigere i dette landskapet for å sikre en trygg bruk av de digitale tjenestene.
Når det er sagt så finnes det også lyspunkter som viser at vi på enkelte områder går i riktig retning. Totrinnsbekreftelse blir av de fleste i sikkerhetsmiljøet ansett som et tiltak den enkelte kan ta i bruk som gir en vesentlig bedring i sikkerheten. Årets undersøkelse viser at andelen i befolkningen som benytter totrinnsverifisering der det er mulig er på 37%. Dette er en klar forbedring fra forrige måling, hvor andelen lå på 32%.
I år har regjeringen gitt ut en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet og en nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse. Hvordan oppfølgingen av disse strategiene i samfunnet påvirker den digitale sikkerhetskulturen blir interessant å følge med på i årene som kommer.
Rapporten er utarbeidet med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet.