Skandinavisk undersøkelse viser at norske foreldre er flinkere enn både svenske og danske foreldre til å beskytte barna sine i alderen to til ti år mot nettfarer.
Norske foreldre er flinkere enn både svenske og danske foreldre til å beskytte barna sine i alderen to til ti år mot nettfarer. Det viser en skandinavisk undersøkelse utført av TNS Sifo for IT-sikkerhetsfirmaet Kaspersky Lab.
Kun en tredjedel (34 prosent) av norske foreldre lar barna bruke internett alene, mens 16 prosent svarer at de aldri lar barna deres bruke internett alene. For svenske og danske foreldre er tallene henholdsvis 41 og 45 prosent og ni og seks prosent.
– Blokkering av uønskede nettsider, og aktivering av foreldrekontroll er gode tiltak, men det beste foreldrene kan gjøre er å snakke med barna, sier Leif Jensen som er Nordic manager i Kaspersky Lab.
Ifølge undersøkelsen er norske foreldre også de mest redde for hva barna kan finne på å laste opp på nett. 41 prosent svarer at de er litt eller veldig bekymret for dette. Hver tredje svenske forelder, og kun 16 prosent av de danske svarer det samme.
Seniorrådgiver i Medietilsynets Trygg bruk-prosjektet, Rita Astridsdotter Brudalen, synes funnene i Kasperskys undersøkelsen er interessante, men at den skiller seg fra Mediestilsynets egen Barn og medier-undersøkelse som går mer på om foreldrene viser interesse for barnas aktiviteter, og om de snakker sammen om regler og bruk, enn på barns «bruk av internett» alene.
– Vi har altså ingen sammenlignbare tall. Det vi ser er at en høy andel foreldre (ca. 75 prosent) snakker ofte eller av og til med barna sine om hva de gjør eller opplever på internett, i dataspill, kjøp de gjør på nett og hva de gjør med mobilen. Når vi spør barna om de opplever at foreldrene viser interesse for deres mediebruk er tallene lavere – nærmere halvparten.
I undersøkelsen til Kaspersky Lab innrømmer hver femte norske forelder med barn på nett, at de ikke alltid har kontroll på hvem barna deres kommuniserer med på nett.
– Det å følge med på barnas nettbruk er ikke det samme som full kontroll. Barn, særlig jo eldre de blir, har også rett på et privatliv og å kunne ha private samtaler. Når det er sagt så er det klart at norske foreldre også har noe å gå på når det gjelder å hjelpe barna sine slik at de unngår risiko – det er foreldres ansvar, sier Astridsdotter Brudalen.
Hun mener norske foreldre kan bli bedre på å fortsette å snakke med barna sine om hva de gjør og opplever på nett når de blir eldre.
– Barn og medier 2016 viser at hyppigheten av samtaler og interesse for barnas bruk synker når de blir ungdommer. På én måte er det naturlig – men samtidig trenger tenåringen sårt en engasjert voksen også på dette området. Livet på nett er også livet – og det er viktig for barn og unge. Da må det være viktig for de voksne i barnas liv også.
Råd til voksne fra NettVett.no:
- Søk informasjon om hva internett og mobiltelefon betyr for barn og unge i dag
- Sett deg inn i barnets sosiale liv på nettet.
- Snakk om det som skjer – Redd Barnas nettvettregler kan danne et utgangspunkt.
- Lag felles regler om mobil- og nettbruk hjemme, gjerne i tråd med skolens regler.
- Mobil og internett er ofte i bruk når barn mobbes.
- Meld fra til tips.kripos.no hvis du er bekymret for at et barn utsettes for vold eller overgrep.
- Ta opp barnas nett- og mobilbruk på foreldremøter og i foreldresamtale.
- Snakk med barna om konsekvenser av å dele bilder og informasjon på nettet. Det kan være vanskelig å få bilder o.l. slettet i etterkant. Tenk over hva som er nødvendig å kringkaste på nettet og vær varsom med hvilke bilder som legges ut. Dette gjelder både barna og deg som forelder.
- Ta samtalen om at barnet kan komme til deg hvis det opplever noe ubehagelig på nett. Det er viktig å senke terskelen for når barnet sier ifra. Husk at din reaksjon kan være avgjørende for om barnet tørr å komme til deg neste gang.
Kilde: Aftenposten og Kaspersky Lab.