Næringslivets Sikkerhetsråd (NRS) presenterte mørketallsundersøkelsen 2016 på sin årlige sikkerhetskonferanse i Oslo i går.
Mørketallsundersøkelsen 2016 er den 9. i rekken og foretas av NSR gjennom Datakrimutvalget, hvor blant andre NorSIS er representert. Undersøkelsen er enestående i Norge og er et viktig bidrag til å kartlegge omfanget av datakriminalitet og IT-sikkerhetshendelser, samt bevissthet omkring informasjonssikring og omfanget av sikringstiltak i norske virksomheter.
Ett av undersøkelsens funn viser at 412 av 1500 (27%), av norske virksomheter har opplevd uønskede sikkerhetshendelser det siste året. Disse hendelsene fører til produktivitetstap i 4 av 10 tilfeller i form av tapte arbeidstimer, men kun 2 av 10 oppgir at de har hatt kostnader som følge av slike hendelser. Disse tallene viser at virksomhetene mangler oversikt over hva sikkerhetshendelsene koster dem, eller at de undervurderer kostnadene knyttet til slike hendelser.
Videre viser rapporten at kun 9% av virksomhetene som utsettes for angrep anmelder saken til politiet. Det indikerer at det eksisterer betydelige mørketall. For de kriminelle er denne type nettkriminalitet mot norske virksomheter i praksis straffefri.
Rapporten slår fast at unødvendig hemmelighold hos virksomheter må bort. Åpenhet fra virksomheter som rammes av nettkriminalitet er viktig både i det å dele erfaringer om hendelseshåndtering, samt at det har en forebyggende og samlende effekt i arbeidet mot nettkriminalitet. Samtidig må det også arbeides for å få bort dagens mørketall. Det å anmelde nettkriminalitet og sikkerhetshendelser til politiet fremmes som et viktig tiltak. Dette for å gi politiet riktig dokumentasjon som behøves for å prioritere og gjennomføre kompetanseheving, samt få nok ressurser til å håndtere den nettkriminalitet norske virksomheter i dag står ovenfor.
NorSIS mener at åpenhet og samarbeid om informasjonssikkerhet vil føre til en sterkt forbedret motstandsdyktighet mot digitale trusler. Når næringslivet og det offentlige deler sine erfaringer med trusler, sårbarheter og sikkerhetstiltak blir netthygienen i samfunnet bedre. Det må bli mer vanlig å tenke på å ta ansvar for de rundt seg, ikke bare en selv. Dersom internett skal være trygt for alle, må alle bidra der de kan.