Digi.no skriver at norske forskeres arbeid kan overvåkes på grunn av manglende kryptering. Dette også ifølge en artikkel i Universitas.
Mens folkebibliotekene krypterer alle tjenester, er søk og navn på brukere ukryptert ved forskningsbibliotekene. Universitets – og høyskolebiblioteker over hele landet bruker samme lånesystem, Oria.
– På universitetet forstår de ikke helt hva som skjer. Jeg lurer på om de tar det på alvor, sier førsteamanuensis Maja van der Velden ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Hun er svært bekymret for at norsk forskning skal bli stjålet eller overvåket av bedrifter og etterretningstjenester i andre land.
– At Universitetsbiblioteket ikke krypterer låneinformasjonen er uakseptabelt. De kan ikke lenger garantere konfidensialitet, mener van der Velden.
Mangel på kryptering betyr at en tredjepart, som et land eller en organisasjon, ganske enkelt kan finne ut hva som forskes på i Norge, skriver Universitas. Men mangel på kryptering er ikke det eneste problemet. Informasjonen om søk og nedlasting i biblioteksystemet går via Sverige til Nederland. Her ligger serveren til bibliotek-eier Bibsys’ programvareleverandør Ex Libris.
– Og Sverige har myndighet til å overvåke informasjon som sendes gjennom landet, påpeker van der Velden. Det betyr at svensk etterretning kan få god oversikt over hva det forskes på i Norge. På Universitetsbiblioteket ved UiO har Håvard Kolle Riis ansvar for de digitale tjenestene.
– Man har hele tiden vært påpasselig med at leverandøren har strenge krav for behandling av persondata i henhold til norske og europeiske regler. Når det gjelder informasjonen som går gjennom Sverige, er jeg ikke oppdatert på hva svenskene har tilgang på. Men det er mulig å snappe opp informasjon om hva det søkes på, medgir han overfor Universitas.
1) Kilde og artikkel hos Digi.no i sin helhet.
2) Kilde og artikkel hos Universitas i sin helhet.