Identitetstyveri påvirker mer enn bare økonomi


De emosjonelle og atferdsmessige effektene av identitetstyveri er mange, og er noe som sliter ofrene lenge etter at de opprinnelige kriminelle handlingene er ryddet opp.
Rapporten «Identity Theft: The Aftermath 2013» har gitt mange interessante funn. Ikke minst hvor lite enkelte ting har endret seg, til tross for økende nasjonal innsats for å løse de mange problemstillingene ofrene sliter med.
ITRC-LogoIdentity Theft Resource Center (ITRC) står bak Aftermath-studiene og har i alle år vært anerkjent for sitt fokus på å få frem de virkelige konsekvensene av identitetstyveri for ofrene.

«The Aftermath 2013» er den siste i denne serien av studier, som har holdt på siden 2003.

2013 undersøkelsen har noen likhetstrekk med 2009-studien i forhold til likheter når det gjelder enkelte typer identitetstyveri.
I begge studiene er økonomisk identitetstyveri som involverer nye kontoer rangert som problem nummer en, med 61,2 % i 2013, en økning på 6,2 % i forhold til 55,0 % i 2009.
Spørsmålet om medisinsk identitetstyveri var adressert for første gang i 2008-undersøkelsen. Den gang var det bare 10 prosent som svarte på det spørsmålet. Samme nivå ble rapportert i 2009 (9,8 %). I 2013 hadde dette steget til 21,4 %, mer enn det dobbelte i forhold til tidligere år.

Det emosjonelle aspektet

Fra et følelsesmessig ståsted, fortsetter virkningen av identitetstyveri, for noen ofre, å være traumatisk.
Deltakernes svar dekket et stort spekter av følelser:

  • Suicidalefølelser (6,7 %)
  • Skam eller forlegenhet (4 %)
  • Overveldende tristhet (31,6 %)
  • Vantro(41,2 %).
  • Hjelpeløshet(50,3 %)
  • Svik(50,8 %)
  • Raseri og sinne (65 %)

Disse tilbakemeldingene kan være en indikasjon på komplekse problemstillinger som involverer andre utfordringer enn økonomisk motivert identitetstyveri.
Nesten 70 % av respondentene indikerte frykt for deres egen personlige økonomiske sikkerhet.
Identitetstyveri kommer i mange former foruten den finansielle. Dette inkluderer kriminelle, medisinske og innvandring/oppholds basert identitetskriminalitet.
Disse formene for identitetstyveri har ofte en større innvirkning på ofrene enn tradisjonell økonomisk motivert identitetstyveri. De tar vanligvis lengre tid å løse, regningen blir større, og ofrene føler seg mer krenket og blir dermed mindre tillitsfulle.
Noe annet som er bemerkelsesverdig er at nivået av misnøye i forhold til samhandling med politiet er på nesten 41 %, fordelt på 14,4 % “dårlig” og 26,5 % “forferdelig”
Det er tydelig at selv etter 15 års bearbeiding av myndigheter/offentlige instanser, og ikke-statlige organisasjoner, er mer utdanning nødvendig i forhold til den den kritiske viktigheten av deres rolle når det gjelder oppklaring og opprydding etter disse sakene.

Mobiltelefonens kapasitet og bruksmønster har endret seg dramatisk siden 2009 undersøkelsen, derfor har spørsmål om mobil aktivitet blitt lagt til undersøkelsen de siste årene. Spørsmål angående online engasjement blir også stilt til respondentene.

Når det gjelder identitetstyveri

Ingen er immune, fra fødsel til etter døden (Aftermath 2003)

Identitetstyveri kan skje ALLE.

Dette sitatet er hentet fra undersøkelse for 10 år siden. 3 år senere begynte vi så smått å se på problemet i Norge, og vi er heller ikke i mål enda.

Denne form for kriminalitet krysser mange demografiske linjer. Du trenger hverken å være rik eller ha uklanderlig kreditt for å bli et offer. Dette understøttes av respondentene i denne amerikanske undersøkelsen. Det kan synes som folk innen alle inntektsnivåer og aldre har sine egne unike og tiltalende sårbare punkter i forhold til ID-tyvene.

Identitetstyveri: «The Aftermath» er ikke en statistisk undersøkelse, snarere en forskningsoversikt og beskrivelse av påvirkningen av identitetstyveri på livene til bekreftede ofre som har kontaktet ITRC for å få hjelp. Rapporten er en refleksjon ift. hvert av ofrene og deres følelser og holdninger.

Viktige funn:

  • Identitetstyvenefortsetterå svindle folk i allealdre oginntektsnivåer.
    • Mer enn halvpartenav de spurtehadde en samlet inntekti husstanden mindre enn NOK 3000,-
    • Respondentensalderhadde lite ågjøre med den alvorlighetsgraden(finansielt).
  • Nye verktøy og mobiltelefonabonnementer er svært attraktive for identitetstyver.
    • Énav fireofre somhaddenye abonnementer som var åpneti deres navn.

 Les mer

ITRC The Aftermath 2013