Nasjonal undersøkelse om ID-tyveri viser at hver enkelt sak har flere ofre enn tidligere.
I samarbeid med Skatteetaten gjennomfører Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Årets undersøkelse viser at det er en økning av ID-tyveri fra 3,9 % til 4,2 %.
Undersøkelsen som er gjennomført av Respons Analyse viser en minimal økning fra 3,9 % i 2015 til 4,2 % i 2016. Selv om endringen er liten, så berører denne kriminalitetsformen over 4 % av den voksne befolkningen i Norge. Omfanget tilsvarer over 150 000 personer som har opplevd at noen har benyttet deres identitet til å begå straffbare handlinger.
Undersøkelsen har basert seg på følgende definisjon på ID – svindel:
– Identitetskrenkelse er uberettiget bruk av både stjålet og fiktiv identitet, med forsett om å oppnå en økonomisk vinning for seg selv eller andre, eller å påføre tap eller ulempe for andre. ( kilde: ID-tyveri og Sikkerhet for egen identitet 2016)
NorSIS har sett en endring i saker knyttet til ID-svindel de siste årene. De har større omfang og berører flere. – Saker hvor enkeltpersoner blir utsatt for ID-tyveri øker ikke nødvendigvis i mengde, men dessverre ser vi at sakene øker i omfang, og mange av disse sakene skjer i nære relasjoner, sier rådgiver Ole Anders Ulsrud i NorSIS.
De respondentene som har svart bekreftende på å ha blitt utsatt for ID-tyveri har blitt forespurt om de også har anmeldt forholdet. Det er første året respondentene har fått dette spørsmålet. Tre av ti personer bekrefter at de har anmeldt forholdet. NorSIS gjennomførte i 2016 en nasjonal studie om ”den norske informasjonssikkerhetskulturen”. Tall fra denne studien viser at så mange som 89% ville anmelde ID-tyveri hvis de ble utsatt for dette. Realiteten viser at kun 32 % faktisk gjør det.
Resultater fra nevnte studie viste også at tilliten til at politiet kan bistå ved denne type datakriminalitet er relativt lav. Dette kan skyldes flere årsaker, men raske henleggelser av anmeldt ID-tyveri kan føre til at man ikke har tillit til politiets kompetanse og vilje til å løse sakene. Dette er også en type datakriminalitet som er noe skambelagt. Ofrene føler ofte at de har dummet seg ut og kan ha hatt en medvirkende årsak til at de ble svindlet ( sosial manipulering / dating-svindel m.m).
NorSIS har tidligere etterspurt forebyggende tiltak fra myndighetenes side mot ID-svindel. Det er derfor meget positivt at det nå skjer en rekke tiltak innen identitetsområdet. Skatteetaten har med fornyelsen av folkeregisterert og utvikling av gode rutiner for registrering, fokus på å få så korrekte data som mulig. Videre jobber Politidirektoratet og IDeALT-programmet med leveranser innen ansvarsområdet for ID-utstedelse som pass og ID-kort, ID-kontroll på grensen og på territoriet, samt teknisk og taktisk ID-kriminalitet.
Videre viser årets ID – undersøkelse at befolkningen ønsker å sikre sin egen identitet. Hele ni av ti personer svarer JA på følgende spørsmål:
– Er du villig til å møte opp personlig for å hente nye identitetsdokumenter som pass, førerkort, og bankkort med bilde for å sikre din egen identitet?
Det er et gjenstående arbeid i forhold til at næringslivet får bedre rutiner for kontroll av identitet ved avtaleinngåelser. Det er vesentlig i digitaliseringen av tjenester at at man sikrer unike digitale identiteter. Derfor blir det også enda viktigere å stille krav til en førstelinjekontroll og etableringen av det som blir en unik ID. Den beste måten å knytte en fysisk person til en unik identitet, er ved hjelp av biometri.
Følgende spørsmål ble også stilt til befolkningen:
– Er du positiv eller negativ til å benytte biometri som for eksempel fingeravtrykk for å bekrefte din identitet?
Hele 77 % er positive til dette. Når befolkningen ønsker å sikre sin identitet ved bruk av biometri, er det viktig at både det offentlige og næringslivet tar dette signalet på alvor og ser på konkrete tiltak som sikrer bedre samhandling knyttet til ID-etablering og forvaltning. Det vil kunne bidra til å sikre verdikjeden knyttet til ID, som vårt digitale samfunn er avhengig av for å sikre at man samhandler med rett person.
– En unik identitet er vesentlig for alle borgere i et samfunn. Digitaliseringen av samfunnet medfører at man også må ha en unik digital identitet. Det er derfor helt nødvendig at man har felles strenge krav til kontroll ved fastsettelse av unike identiteter. Dette må følge hele verdikjeden fra fastsettelse av identitet til utstedelse av identitetsbevis. Vi støtter derfor både Politiets og Skatteetatens innsats knyttet til dette. Det er også viktig å belyse hvilke sikkerhetsmekanismer biometri faktisk kan tilføre prosessen ved å etablere og sikre en unik identitet. Samhandling om dette vil være positivt for både borger, det offentlige og næringslivet, avslutter direktør Peggy S. Heie i NorSIS.
- Se også årets program for konferansen IDentitet 2017 her.
- For mer informasjon om hvordan forebygge Id-tyveri og svindel, se her.
- Lenke til hovedpunkter om studien ”den norske informasjonssikkerhetskulturen”.
- Årets ID-undersøkelse – ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
For spørsmål, ta kontakt med:
Rådgiver i NorSIS, Ole Anders Ulsrud – prosjektleder for IDentitet konferansen.
Mobil: 470 44 448.
Epost: ole@norsis.no
Kommunikasjonsansvarlig i NorSIS, Birgitte Førsund.
Mobil: 991 02 290.
Epost: birgitte@norsis.no