Nå lanseres initiativet i Tyskland også.
NRK Urix skrev i går en artikkel om at falske nyheter kanskje er en av de mest omtalte fenomenene i året som gikk. Under valget i USA ble fabrikkerte nyhetssaker fra mindre kredible nettsider så hyppig spredd at enkelte nyhetsorganisasjoner mente de påvirket utfallet av presidentvalget.
Utfordringen med falske nyheter er noe Facebook har begynt å ta tak i for å begrense omfanget. I desember 2016 begynte den sosiale nettverksgiganten og nyhetsformidleren å merke nyheter som er bestridt med en advarsel.
Inntil nå har denne faktasjekkingen kun skjedd i USA, men Facebook annonserte søndag at de nå skal lansere initiativet i Tyskland også. Dette fordi 2017 er tysk valgår, og landet har nylig opplevd omfattende spredning av upålitelige nyheter.
Her i Norge er vi foreløpig skånet for de aller største falske nyheter-skandalene. Likevel mener seniorforsker i SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, at fenomenet er noe vi ikke nødvendigvis er helt skjermet for.
– Det er jo ikke sånn at Norge befinner seg i en isolert nyhetsverden. Vi blir jo påvirket av falske nyheter fra hele verden. Falske nyheter er et globalt problem. Dette gjør det vanskelig å måle omfanget i Norge alene, forteller Brandtzæg som forsker på utbredelsen og effekten av nettopp falske nyheter.
– I Sverige kom det en studie rett før jul som viser alternative medier har blitt stort der – over halvparten av mediebrukerne i undersøkelsen forholdt seg til alternative medier.
Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere.
Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur.
– Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN.
Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg.
– Mange ser på disse som aktører i en informasjonskrig. De er også veldig tvilende til disse faktasjekktjenestene, på linje med vanlige medier. De sliter med de samme problemene som en vanlig nyhetsorganisasjon, forteller han.
Han tror vi fort kan finne oss i en lignende situasjon i Norge som den vi ser på kontinentet, nå som vi går inn i et valgår.
– Det tror jeg, nå ser man hvor lett det er å drive informasjonskrig. Man ser jo også enkelte politikere velger Facebook som kanal, i stedet for tradisjonelle medier. Men problemet er at vi blir påvirket uansett, fordi vi befinner oss i en global medie- og informasjonsverden.
Kilde: Journalist Mathias Ogre – NRK Urix.
Kilde: The Guardian – “Germany investigating unprecedented spread of fake news online”.