Digitalt klasseskille


NorSIS presenterer de første funnene fra årets undersøkelse om den digitale sikkerhetskulturen i Norge. Store forskjeller mellom kjønnene kan føre til et digitalt klasseskille, mellom de som kan bruke nettet på en trygg måte, og de som ikke kan det.

NorSIS ga i 2016 ut rapporten “The Norwegian Cybersecurity Culture” hvor vi presenterte en helhetlig metode for å kartlegge digital sikkerhetskultur, og våre funn fra en omfattende nasjonal undersøkelse. Vi fulgte opp denne med rapporten “Ungdom og digital sikkerhetskultur” hvor nær 800 personer i alderen 15-20 deltok.

NorSIS har også i år spurt(1) nordmenn om deres sikkerhetsholdninger, -kunnskap og -atferd på nett. Vi presenterer noen av våre funn på åpningen av årets Nasjonal Sikkerhetsmåned. En mer omfattende rapport vil bli publisert mot slutten av året.

Noen av våre funn

Et digitalt klasseskille

Vi finner en klar sammenheng mellom interesse for teknologi og IT, og hva folk kan og gjør for å være trygge på nett. De som er interessert lærer oftere av fageksperter og de lærer gjennom egen utforsking, prøving og feiling. De har et høyere kunnskapsnivå, og de har en sikrere adferd på nett. Våre funn viser at det er en tydelig forskjell mellom kjønnene, der gutter og menn er vesentlig mer interessert i dette enn det jenter og kvinner er. Dette kan føre til et klasseskille mellom de som vet hva de skal gjøre for å være trygge på nett, og de som ikke vet det.

I verste fall betyr dette at en stor gruppe i samfunnet er mer utsatt for nettkriminalitet, ID-tyveri, mobbing/hets og andre uønskede hendelser. Vi kan ikke slå fast om det er dette som er grunnen, men vi vet at det er langt flere jenter enn gutter som tar kontakt med hjelpetjenester som Slettmeg.

Godt nettvett bidrar til et sikkert samfunn

Kun 21% av befolkningen sier at de har fått opplæring i digital sikkerhet i løpet av de to siste årene. Det er i hovedsak bedrifter og virksomheter som gir slik opplæring, så vi finner at de yngre, de eldre og de uten arbeid stiller mye dårligere her. Dette gjør oss urolig, for digitaliseringen av samfunnet berører alle. Samfunnet forventer av den enkelte at man i det minste har noen basisferdigheter slik at man kan bruke digitale tjenester på en trygg måte.

I tillegg til at den enkelte må kunne beskytte seg selv, har samfunnet behov for at den enkelte bidrar til å beskytte alle andre også. En usikret SmartTV eller andre enheter i hjemmet som er koblet til nettet (alt fra hvitevarer til leker) kan brukes av kriminelle til å ramme kritisk infrastruktur. Vi minner om at Mirai-botnettet i 2016 for det meste besto av hvite- og brunevarer i privat hjem.

Samfunnet kan ikke bære risikoen det er å ikke sørge for at befolkningen er i stand til å beskytte seg mot digitale trusler når vi samtidig digitaliserer alle områder av livene våre.

Nasjonal sikkerhetsmåned er derfor et svært viktig tiltak i opplæring av befolkningen. I fjor fikk 426.000 personer opplæring i basis ferdigheter innen digital sikkerhet. Det er bra, men det er behov for at enda fler får opplæring.

Les våre rapporter

De to nevnte rapportene er tilgjengelig for nedlasting. Når årets rapport om den nasjonale digitale sikkerhetskulturen er klar, vil den bli publisert på www.norsis.no

Den norske informasjonssikkerhetskulturen

Ungdom og digital sikkerhetskultur

 

(1) Undersøkelsen er utført av YouGov.