Digitaliseringen av samfunnet skaper forutsetninger for innovasjon, verdiskaping og kvalitet både i offentlige og privat sektor. 95% av alle husstander er på nett og Norge er det femte mest digitaliserte landet i verden. Myndighetene har derfor uttrykt en klar målsetting om at digitale tjenester skal være et førstevalg for norske innbyggere.
Kommunesektoren er enhver regjerings redskap for å realisere morgendagens velferdssamfunn. Omfanget av personopplysninger og annen sensitiv informasjon kommunene behandler og utveksler elektronisk, er allerede svært stort. I tillegg styres stadig flere kommunale tjenester digitalt. Datakriminalitet, sabotasje av og hærverk på kommunale ikt-systemer vil derfor kunne få store samfunnsmessige konsekvenser. Samfunnet må derfor være forberedt på alvorlige ikt-hendelser. Dette er noe NorSIS bidro til å utrede i forbindelse med rapporten om behov og muligheter knyttet til etableringen av KommuneCERT ( 2015).
I går ble PST sin Trusselvurdering for 2016 presentert og der fremkommer det at den digitale spionasjen utgjør en økende trussel mot Norge:
– Jeg vil beskrive den som økende. Det kan ha sammenheng med at etterretningsoffiserer har fått vanskeligere arbeidsvilkår i Norge, og at man av den grunn vrir etterretningen sin til å være mer tilstedeværende i cyberdomenet. Det er en billig og kostnadseffektiv måte å etterrette på, og kan kompensere for en svekkelse i muligheten til etterretningsoffiserene å operere på bakken, sier PST-sjef Benedicte Bjørndal til TV 2.
I dag melder Tv2 at storting, regjering og departementer er blitt utsatt for digital spionasje fra fremmede makter. Dette bekreftes av PST-sjef Benedicte Bjørndal til TV 2.
Ifølge PST-sjefen er sikkerhetstjenesten mest bekymret for at disse målene utsettes for digital spionasje:
– Norges forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.
– Politiske beslutningstakere som storting, regjering og departementer.
– Forhandlingsposisjoner knyttet opp til nordområdene.
Hvis fremmede makter lykkes i å etterrette mot politiske beslutninger og mot forhandlingsposisjoner, kommer man jo Norge i forkjøpet og har et fortrinn når man skal sette seg ned og forhandle, sier Bjørnland til TV 2.
Videre fremhever PST i sin Trusselvurdering:
Enkelte etterretningstjenester arbeider svært offensivt og bruker de virkemidler som gir resultater. Dette vil kunne omfatte bruk av informasjons-, påvirknings- og propaganda-operasjoner i andre land. Hensikten kan være å svekke tilliten til myndighetene i det aktuelle landet eller skape motsetninger mellom folkegrupper eller regioner. Særlig i perioder med sikkerhetspolitiske spenninger kan slike virkemidler bli tatt i bruk, noe også Norge må være forberedt på.
Spionasje i det digitale rom er blitt en integrert del av fremmede sikkerhets- og etterretnings-tjenesters arbeid og utføres i stort omfang mot Norge og norske interesser. Som etter-retningsmetode er digital spionasje kostnads- effektiv og har høyt etterretningsutbytte. Nettverksoperasjoner kan kompromittere og skade grunnleggende nasjonale interesser. Vi er bekymret for at virksomheter som forvalter store verdier, ikke tar trusselen fra nettverks-operasjoner tilstrekkelig på alvor, og at mangelfull sikkerhetskultur og kompetanse bidrar til at sårbarhetene vedvarer.
Etterretningsvirksomhet i det digitale rom innebærer også kartlegging av og digitale operasjoner mot kommunikasjons- og informasjonsinfrastrukturer. Datautstyr og programvare kan infiseres og manipuleres for avlyttings- og sabotasjeformål. Etterretningstjenester kan også utnytte leverandører, servicepersonell og utro tjenere som en inngang for å installere slike skadevarer. Gjennom digitale angrep kan fremmede staters etterretningstjenester uten forvarsel dermed ramme kritisk infrastruktur, med et betydelig skadepotensial for Norge som stat og samfunn.
Digital borger
Trusselvurdringen fra PST bekrefter at vi som digitale borgere må være mer bevisst våre holdninger, atferd og forstå behovet for en ny sikkerhetskultur. En sikkerhetskultur som også er «ditt og mitt» ansvar – og som bør være gjeldene både i jobbsammenheng, privat og i det å leve et digitalt liv. Vi må ta inn over oss at digitalisering betyr at vi forholder oss til trusler som vi ikke nødvendigvis ser, som motiveres av flere årsaker enn bare økonomisk vinning og som ikke avgrenses til fysiske landegrenser – men som likefulgt kan true vår digitale hverdag, verdiskapning, samfunns trygghet og suverenitet. Digitaliseringen gir oss fantastiske muligheter både for det offentlige, næringsliv og i privat sammenheng, og det må vi sikre ved å ha med oss vett på nett.
Kilde: TV2
Les PST sin Trusselvurdering for 2016 i sin helhet her.
Les KommuneCERT – rapport her.